"Write once, read many" - score Honos på berøringsskjerm der du er, ny app lagrer og sender til journalen.

Dokumentasjon krever mye tid og omtanke.

Datasystem gjør det enklere å finne det som er lagret, men å skrive inn det som skal lagres er krevende. 

I papirtiden brukte vi kulepenner med forskjellige farger, blått-rødt-grønt, så en lett kunne se hva som var nedtegnet fra dag, aften eller natt. 
Kurver på rutet papir med slikt som tid, temperaturer, medikamenter og væskemengder var lenge sentralt. 
Skrive ned med det samme, for ikke å glemme eller blande sammen. 
Mye faktainformasjon på få sider. 
Hovedhensikten var kommunikasjon mellom fagfolk.

Så kom rettighetslover, krav om internkontroll, økende styringsambisjoner, og flere ulike slags tilsyn. Journalen leses oftere av pasienten, av og til av jurister. Kontaktforsøk, spørsmål, tause observasjoner og vurderinger som ikke er journalført får ikke lenger tiltro hos tilsynsmyndighetene våre. 
Flere forhold må derfor skrives ned, og flere hensikter må ivaretas når man skriver journal.

I psykisk helsevern skrives om samtaler, om usynlige forhold. Observasjoner er vanskelige å etterprøve. Grunnlaget for en vurdering er mye subjektivt, og det dokumenteres i fritekst med adjektiver som ulike mennesker forstår ulikt. 
Et løsningsforslag er HoNOS: Tema i fast rekkefølge, ord med forhåndsbestemt innhold, gradering med eksempel som skiller godt, tall som utrykk for alvor, symptombelastning og behandlingsbehov.

Eva jobber i mitt ambulante team på Sunnmøre, og må bruke en betydelig del av arbeidstiden til journalskriving. På turene ut fra basen skal Eva behandle ulike pasienter med ulike sykdommer. 
Til støtte for hukommelsen har hun en sjekkliste med vanlige spørsmål og tiltak, de krysser hun av etter hvert som hun utfører. 
I tillegg noterer hun ofte stikkord på papir. 
Idag må hun komme til basen, logge på og skrive om igjen (dobbeltarbeid) det hun har notert og det hun overlot til hukommelsen. Sjekklisten skal i perm for senere scanning til journal, notat må til makulering. 

Eva er en medarbeider med et godt pasientfokus. Hun opplever arbeidet som meningsfullt. Men om det var mulig så ville hun helst brukt mindre tid på dokumentasjon, og få en større del av arbeidstiden disponibel til direkte pasientrettet arbeid. Hittil har foretaket nok biler, nok mobiltelefoner og nok datamaskiner på basen. Eva må ikke vente i kø.

For videre tilrettelegging for Eva og de andre i teamet har vi fått et firma (Sonat a/s) til å lage en HoNOS-app for Android på pekeplate. 
Eva sparer ikke særlig tid på å bruke pekeplate i stedet for papir når hun er ute på tur. Men fordi pekeplaten sender utfyllte skjema over internett sparer hun noe skrivetid inne på basen. Noe av dobbeltarbeidet for dokumentasjonen er borte: vi tar ett skritt i riktig retning.

Eva får brukt internett til å skrive data med skjemaformat inn i journalen. Tusen færre ark skal til perm og scanning per år.
HoNOS kom først, neste blir vel MADRS tenker jeg.