"Hvordan vurderer dere behov hos nye pasienter?"

Spørsmålet kom fra den belgiske helseministeren på besøk i psykisk helsevern i Birmingham.
Det er et godt spørsmål. Hvordan går dere fram for å samle og analysere informasjon, til en god beskrivelse av behovene pasienten har? Hvor nøye vurderer dere? Det er et eksamensspørsmål for ledere av helsetjenester, et spørsmål om kvaliteten på arbeidet.

Fra leger har vi hørt at behandling uten diagnose er malpraksis.                                     Men mental helse er ikke som kirurgi eller medisin. Det vi leter etter er immatriellt. Vårt felt har lite å ta prøver av, lite å legge under mikroskop. Diagnose hos oss er en kompetanseavhengig, trinnvis og ofte langsom prosess. Også når det haster.

Vi har skjelden tilgang til komplett informasjon. For å unngå feil i planlegging av behandling må likevel et definert behov ligge til grunn. Hvordan kan vi best vurdere behov hos nye pasienter?

En senior blant de engelske professorer begynte å gi den belgiske delegasjonen et svar. Han fortalte først om de høyt kvalifiserte og godkjente spesialister som førte an i tjenestene ... og så stoppet han opp, midt i svaringen, trakk pusten og sa: "HoNOS! Vi bruker HoNOS, og i økende grad tilleggspørsmålene fra Yorkshire." (i.e. Yorkshire Care Pathways.) Da noterte belgierne.  

I dette tosidige svaret hørte jeg et tidsskille. En vektforskyvning i vurderingsarbeidet på vårt fagfelt. Fra kunstart til mere håndtverk, fra personavhengig til mere strukturavhengig, fra høy avhengighet av et fåtall kompetente spesialister til en standardisert og forenklet metodikk som mange kan anvende og få god oversikt over behov. Også når det haster.

Hvordan vurderer teamene i DPS Sunnmøre behov hos nye pasienter? For å få en dekkende behovsprofil til oversikt, strukturert kommunikasjon mellom fagfolk og behandlingsplanlegging? Vi bruker HoNOS.

HoNOS er en validert sjekkliste for klinikere.

Mine tanker om årsaker til psykiske sykdommer var lenge gammeldagse. Andre har lært meg at mye utløses av brist i de rammene som vi alle støtter oss til: bolig, arbeid, økonomi, relasjoner og ruskontroll.

Vi som har arbeidet i institusjon vet at slike omkringliggende forhold ofte er usynlige for oss, vi ser dem ikke direkte med mindre vi reiser hjem til pasienten. Her er en feilkilde: vi kan misplassere sykdomsårsaker til kroppen, også når de er å finne i livet omkring.
Mer enn halvparten av kontaktene med akuttpsykiatrien utløses av kollaps i rammene i livet, ikke i individuell sykdomsutvikling.

Den kliniske verdien av HoNOS er i verktøyets helhetlige struktur, og at det hjelper klinikere til å etterspørre relevant informasjon i større bredde enn det aktuelle symptombildet.