"Write once, read many" - score Honos på berøringsskjerm der du er, ny app lagrer og sender til journalen.

Dokumentasjon krever mye tid og omtanke.

Datasystem gjør det enklere å finne det som er lagret, men å skrive inn det som skal lagres er krevende. 

I papirtiden brukte vi kulepenner med forskjellige farger, blått-rødt-grønt, så en lett kunne se hva som var nedtegnet fra dag, aften eller natt. 
Kurver på rutet papir med slikt som tid, temperaturer, medikamenter og væskemengder var lenge sentralt. 
Skrive ned med det samme, for ikke å glemme eller blande sammen. 
Mye faktainformasjon på få sider. 
Hovedhensikten var kommunikasjon mellom fagfolk.

Så kom rettighetslover, krav om internkontroll, økende styringsambisjoner, og flere ulike slags tilsyn. Journalen leses oftere av pasienten, av og til av jurister. Kontaktforsøk, spørsmål, tause observasjoner og vurderinger som ikke er journalført får ikke lenger tiltro hos tilsynsmyndighetene våre. 
Flere forhold må derfor skrives ned, og flere hensikter må ivaretas når man skriver journal.

I psykisk helsevern skrives om samtaler, om usynlige forhold. Observasjoner er vanskelige å etterprøve. Grunnlaget for en vurdering er mye subjektivt, og det dokumenteres i fritekst med adjektiver som ulike mennesker forstår ulikt. 
Et løsningsforslag er HoNOS: Tema i fast rekkefølge, ord med forhåndsbestemt innhold, gradering med eksempel som skiller godt, tall som utrykk for alvor, symptombelastning og behandlingsbehov.

Eva jobber i mitt ambulante team på Sunnmøre, og må bruke en betydelig del av arbeidstiden til journalskriving. På turene ut fra basen skal Eva behandle ulike pasienter med ulike sykdommer. 
Til støtte for hukommelsen har hun en sjekkliste med vanlige spørsmål og tiltak, de krysser hun av etter hvert som hun utfører. 
I tillegg noterer hun ofte stikkord på papir. 
Idag må hun komme til basen, logge på og skrive om igjen (dobbeltarbeid) det hun har notert og det hun overlot til hukommelsen. Sjekklisten skal i perm for senere scanning til journal, notat må til makulering. 

Eva er en medarbeider med et godt pasientfokus. Hun opplever arbeidet som meningsfullt. Men om det var mulig så ville hun helst brukt mindre tid på dokumentasjon, og få en større del av arbeidstiden disponibel til direkte pasientrettet arbeid. Hittil har foretaket nok biler, nok mobiltelefoner og nok datamaskiner på basen. Eva må ikke vente i kø.

For videre tilrettelegging for Eva og de andre i teamet har vi fått et firma (Sonat a/s) til å lage en HoNOS-app for Android på pekeplate. 
Eva sparer ikke særlig tid på å bruke pekeplate i stedet for papir når hun er ute på tur. Men fordi pekeplaten sender utfyllte skjema over internett sparer hun noe skrivetid inne på basen. Noe av dobbeltarbeidet for dokumentasjonen er borte: vi tar ett skritt i riktig retning.

Eva får brukt internett til å skrive data med skjemaformat inn i journalen. Tusen færre ark skal til perm og scanning per år.
HoNOS kom først, neste blir vel MADRS tenker jeg. 

"Hvordan vurderer dere behov hos nye pasienter?"

Spørsmålet kom fra den belgiske helseministeren på besøk i psykisk helsevern i Birmingham.
Det er et godt spørsmål. Hvordan går dere fram for å samle og analysere informasjon, til en god beskrivelse av behovene pasienten har? Hvor nøye vurderer dere? Det er et eksamensspørsmål for ledere av helsetjenester, et spørsmål om kvaliteten på arbeidet.

Fra leger har vi hørt at behandling uten diagnose er malpraksis.                                     Men mental helse er ikke som kirurgi eller medisin. Det vi leter etter er immatriellt. Vårt felt har lite å ta prøver av, lite å legge under mikroskop. Diagnose hos oss er en kompetanseavhengig, trinnvis og ofte langsom prosess. Også når det haster.

Vi har skjelden tilgang til komplett informasjon. For å unngå feil i planlegging av behandling må likevel et definert behov ligge til grunn. Hvordan kan vi best vurdere behov hos nye pasienter?

En senior blant de engelske professorer begynte å gi den belgiske delegasjonen et svar. Han fortalte først om de høyt kvalifiserte og godkjente spesialister som førte an i tjenestene ... og så stoppet han opp, midt i svaringen, trakk pusten og sa: "HoNOS! Vi bruker HoNOS, og i økende grad tilleggspørsmålene fra Yorkshire." (i.e. Yorkshire Care Pathways.) Da noterte belgierne.  

I dette tosidige svaret hørte jeg et tidsskille. En vektforskyvning i vurderingsarbeidet på vårt fagfelt. Fra kunstart til mere håndtverk, fra personavhengig til mere strukturavhengig, fra høy avhengighet av et fåtall kompetente spesialister til en standardisert og forenklet metodikk som mange kan anvende og få god oversikt over behov. Også når det haster.

Hvordan vurderer teamene i DPS Sunnmøre behov hos nye pasienter? For å få en dekkende behovsprofil til oversikt, strukturert kommunikasjon mellom fagfolk og behandlingsplanlegging? Vi bruker HoNOS.

HoNOS er en validert sjekkliste for klinikere.

Mine tanker om årsaker til psykiske sykdommer var lenge gammeldagse. Andre har lært meg at mye utløses av brist i de rammene som vi alle støtter oss til: bolig, arbeid, økonomi, relasjoner og ruskontroll.

Vi som har arbeidet i institusjon vet at slike omkringliggende forhold ofte er usynlige for oss, vi ser dem ikke direkte med mindre vi reiser hjem til pasienten. Her er en feilkilde: vi kan misplassere sykdomsårsaker til kroppen, også når de er å finne i livet omkring.
Mer enn halvparten av kontaktene med akuttpsykiatrien utløses av kollaps i rammene i livet, ikke i individuell sykdomsutvikling.

Den kliniske verdien av HoNOS er i verktøyets helhetlige struktur, og at det hjelper klinikere til å etterspørre relevant informasjon i større bredde enn det aktuelle symptombildet.

Score på 2 og høyere trenger drøfting i teamet, og ofte tiltak.

What Does ‘Clinical Significance’ Mean in the Context of the Health of the Nation Outcome Scales?

1. Philip Burgess¹⇓ Tom Trauer² Tim Coombs³ Rod McKay⁴ Jane Pirkis⁵

1. Correspondence: Philip Burgess, Mental Health Services Research, The University of Queensland, p.burgess@uq.edu.au
2. 
   

Abstract

Objective: The aim of this paper was to improve understanding of what ‘clinical significance’ means in relation to the Health of the Nation Outcome Scales (HoNOS) and its older persons and child/adolescent equivalents (the HoNOS65+ and HoNOSCA).

Method: An anonymous, web-based survey was completed by 94 outcome measurement experts, most of whom had clinical responsibilities. Respondents were asked to indicate for acute inpatient and ambulatory settings: the rating on each item which represented a clinically significant problem; the relative importance of each item in determining overall clinical severity; and the items which would not be expected to improve between admission and review, admission and discharge, review and review, and review and discharge.

Results: A score of 2 (‘mild problem but definitely present’) on each HoNOS/HoNOS65+/HoNOSCA item resonates with experts as being evidence of a clinically significant problem that requires active monitoring or intervention. In the main, all items on these instruments are viewed as equally important in making an overall judgement of clinical severity. The items making up the impairment and, to a lesser extent, social subscales are least likely to demonstrate change during the course of an episode of care, according to expert opinion. Generally, these findings apply across instruments and service settings.

Conclusions: Overall, the findings provide support for the content validity and clinical utility of the HoNOS/HoNOS65+/HoNOSCA. Further exploration of the question of clinical significance as reflected in these instruments could take a number of forms.

Hvem eier HoNOS?

Copyright

Copyright in the Health of the Nation Outcome Scales (HoNOS) is owned by the Royal College of Psychiatrists. Commercial copying, renting, and adaptation are prohibited.

Trenings-case og opplæring på nett (på engelsk):

HoNOS training online, New Zealand

Lenke til opplæring (på engelsk) med case-arbeid, aktuelle vignetter for oss er merket HoNOS (voksne) HoNOSCA (barn og unge) og HoNOS 65+ (godt voksne).

What is HoNOS?

In 1993 the UK Department of Health commissioned the Royal College of Psychiatrists’ Research Unit (CRU) to develop scales to measure the health and social functioning of people with severe mental illness. The initial aim was to provide a means of recording progress towards the Health of the Nation target ‘to improve significantly the health and social functioning of mentally ill people’

Development and testing over three years resulted in an instrument with 12 items measuring behaviour, impairment, symptoms and social functioning (Wing, Curtis & Beevor, 1996). The scales are completed after routine clinical assessments in any setting and have a variety of uses for clinicians, researchers and administrators, in particular health care commissioners and providers. The scales were developed using stringent testing for acceptability, usability, sensitivity, reliability and validity, and have been accepted by the NHS Executive Committee for Regulating Information Requirements for entry in the NHS Data Dictionary. The scales also form part of the English Minimum Data Set for Mental Health.

The use of HoNOS is recommended by the English National Service Framework for Mental Health and by the working group to the Department of Health on outcome indicators for severe mental illnesses.

HoNOS is the most widely used routine clinical outcome measure used by English mental health services.